Torpedobåter

Under den amerikanske borgerkrigen, 1861 -1865, spilte miner og torpedoer en meget stor rolle selv om de var nye og primitive våpen. Utviklingen gikk meget raskt, og her hjemme ble det allerede i 1863 foreslått å bruke miner for å kunne sperre Drøbaksundet i Oslofjorden, slik at fremmede krigsfartøyer ble hindret i å trenge inn til Norges hovedstad, Kristiania.

Både torpedoer og miner ble på denne tiden kalt for torpedoer, med andre ord en felles betegnelse for et våpen som eksploderte mot en skipsbunn under vann. Fra 1868 ble betegnelsen torpedo tatt i bruk her hjemme slik den brukes i dag: ”Et ganske nytt apparat der udskydes under vann mod et fiendlig objegt og som ialfald paa visse afstande siges at have evnen til at vedligeholde sin bestemte retning og fart”.
RAP og ULVEN
Forsvarsbudsjettet for perioden 1869 -1872 la blant annet frem forslaget om å anskaffe en torpedobåt. Det skulle være ”Et mindre fartøi bevæpnet med en mine anbragt paa en fra baugen udspringende stang, hvis forende ligge i en viss dybde under vann, og som skal gaa fiendtlige fartøier lige paa livet og sprænge minen naar den er i kontakt med skibets bund”.
På dette grunnlag ble det i 1872 ført forhandlinger med J. I. Thornycroft & Co i England om bygging av en slik båt for den norske regjerings regning. Verdens første spesialbygde torpedobåt ble sjøsatt fra Thornycrofts verksted i Chiswick ved London i 1872, og den hadde navnet MAELSTROM så lenge den var under britisk flagg. Torpedobåten ble fraktet til Gøteborg på et større fartøy og gikk derfra for egen maskin til Horten. Hun heiste kommando i november 1873 og fik  navnet RAP. Rapp var hun, hele 14,37 knop ble oppnådd under fartsprøven i England. Men her hjemme klarte man bare å få henne opp i 12,25 knop. Likevel var hun den gangen vårt hurtigste fartøy. Sjekk…I 1879 ble det konstruert et rammesystem som kunne svinges ut og ned i sjøen. Fartøyet kunne da føre to Whitehead torpedoer. RAP ligger i dag nyrestaurert som et klenodium i magasin B på Marinemuseet i Horten.
I 1878 fikk Torpedovesenet bygget en dampbarkasse i Stockholm. Denne fikk navnet ULVEN og skulle vesentlig brukes som en minearbeidsbåt. To minestenger ble montert i baugen til å føre stangtorpedoer i likhet med RAP. Både RAP og ULVEN ble strøket av flåtelisten i 1920.
TORPEDOEN
Norge anskaffet sine første 25 selvdrevne torpedoer i 1875. Typen kunne gå 183 meter med 19-20 knops fart, og ti ganger så langt med 9 knop. Utviklingen fortsatte slik at torpedoens ytelse ved utbruddet av Den første
verdenskrig hadde økt til omtrent 10.000 meter ved 28 knops fart, og 2000 meter ved 40 knops fart. Samtidig var vesentlige forbedringer innført ved dybde- og sidestyringen. Likeså fikk man økt størrelse samt forbedret
driftssikkerhet.

Nye torpedobåter

Torpedoen utviklet seg raskt til å bli et effektivt og farlig våpen, og marinen startet bygging av torpedobåter. De ble bygd i to klasser, som vesentlig skilte seg ved torpedobevæpningens plassering. Torpedobåter av 2.
klasse hadde et fast utskytningsrør for torpedoer montert i baugen og en torpedokanon på dekk, mens torpedobåter av 1. klasse hadde to torpedokanoner på dekk og ingen baugrør. Alle torpedobåtene var dampdrevne med kullfyrte kjeler og hadde en toppfart på mellom 18 og 25 knop.

Torpedobåter 1939 - 1945

I Forsvarets kraftige forfallstid i mellomkrigsårene ble vakt til vern av politiske årsaker. Likevel måtte en stor del av torpedobåtflåten fra Den første verdenskrig igjen trå til langs kysten ved utbruddet av krigen, 3.
september 1939. I tillegg til de tre nyeste fartøyene som nå nærmet seg 20 år, utrustet Marinen 14 av de gamle båtene. Dessuten brukte man 9 eldre båter, uten torpedoer, som vaktbåter. Enkelte utrustet man med minesveip.

Fartøysbase

Søk etter norske marinefartøy