Motortorpedobåter

Motortorpedobåten ble først utviklet og brukt med hell under Den første verdenskrig.Fremfor de eldre, dampdrevne torpedobåtene utmerket den seg med sin overlegne fart.I mellomkrigstiden hadde interessen for disse båtene vært liten, men i 1930-årene fikk de en renessanse. Både Tyskland og Storbritannia hadde et betydelig antall meget hurtiggående motortorpedobåter med god evne til å manøvrere, samt utstyrt med moderne og effektive våpen ved krigsutbruddet 3. september 1939. Norge på sin side hadde ikke fornyet noen torpedobåter.

Tidlig i 1939 besluttet myndighetene å gå til anskaffelse av moderne motortorpedobåter. Disse ble bestilt i Storbritannia, nummer 1 til 4 fra British Power Boat Company, og nummer 5 til 8 fra Vosper. Det var en tid
livlig diskusjon her hjemme da man mente at båtene enten burde bestilles i USA eller bygges i Norge. Det så ut til at det ville bli en konfrontasjon mellom Storbritannia og Tyskland, og man husket beslagleggelsen av de to panserskipene BJØRGVIN og NIDAROS ved utbruddet av første verdenskrig. Kritikerne fikk rett, for i september 1939 var ikke våre motortorpedobåter ferdige. De fire båtene fra British Power Boat Company og to av Vosper-båtene ble beslaglagt av Royal Navy.
Den norske militærmisjon ble etablert i London den 18. mai 1940, og det ble bestemt at vi skulle få beholde to av Vosper-båtene. MTB-5 og MTB-6 heiste straks kommando i Portsmouth, og Sjøforsvarets overkommando forsøkte forgjeves å få tilbake ytterligere to av de seks som var beslaglagt. Etter hvert bygget Norge likevel opp en betydelig marinestyrke i Storbritannia ved hjelp av andre typer fartøyer som ble lånt ut av med bakgrunn i Militæravtalen mellom Norge og Storbritannia.
Femmer´n og sekser´n
MTB-5 og MTB-6 viste seg å være for lett bygget til å tåle den harde påkjenningen de ble utsatt for i åpent farvann under all slags værforhold. Allerede den 26. september 1940 ble MTB-6 slått lekk under stor fart i
dårlig vær og forlatt i Den engelske kanal. MTB-5 eksploderte ved kai i Ferry Dock i Dover, den 1. juli 1941, da motoren ble startet uten at avtrekksviftene var satt i gang. Bensindampen ble antent, og fartøyet så
sterkt skadet ved eksplosjonen at det ble kondemnert. Fire av besetningen omkom.
Fra juli 1941 til februar 1942 ble imidlertid seks nye MTB-er overtatt. Blant disse var MTB-71, opprinnelig en av de beslaglagte båtene fra Vosper MTB-7. Den ble returnert til Royal Navy i 1942, solgt sivilt etter krigen og brukt som husbåt i Birdham, Chichester frem til 1995. Den ble da restaurert og er i dag bevart som et museumsfartøy.

Thornycroft

I juli 1941 fikk Norge en ny MTB av en litt større type, MTB 56. Den opererte - som forgjengerne i Kanalen - sammen med britiske MTB-er. I oktober 1941 hadde MTB 56 vært med på å utprøve en plan som senere ble en akseptert måte å benytte de norsk-bemannede MTB`ene. Den gikk ut på at våre MTB-er skulle gå inn i den norske skjærgård og ligge skjult om dagen. I den mørke del av døgnet patruljerte man skipsleden i den hensikt å angripe fiendtlig skipstrafikk.

Fairmile D-klassen

Til erstatning for Thornycroft-båtene overtok Marinen åtte Fairmile D-MTB-er. Det var store, robuste båter med 110 tonns deplasement, fullt utrustet. De ble samlet i 30 MTB flotilla og stasjonert i Lerwick på Shetland. Deres hovedoppgave var offensive operasjoner mot tysk skipsfart langs Norskekysten.

Tyske Schnellboote

I årene 1945-1947 ble 15 ex-tyske Schnellboote (E-båter), som var alliert krigsbytte, anskaffet, men bare 9 av dem ble satt i stand. I oktober 1950 ble alle strøket av flåtelisten, og 6 av dem ble senere overført til den
danske marine.

ELCO-klasse

Som erstatning for våre nedslitte motortorpedobåter ble det inngått forhandlinger med USA, som førte til at 10 amerikanske torpedobåter av ELCO-klassen ble overført til Norge under det felles våpenhjelpprogram innen
NATO (MDAP).

RAPP-klasse

Rapp-klassen skulle bli den første norskbygde MTB. Også konstruksjonen, utarbeidet av kapteinløytnant Harald Henriksen, og byggingen som startet få år etter krigen, var norsk. A/S Westermoen båtbyggeri i Mandal leverte en prototype i 1952. En omfattende utprøving endte i en meget positiv konklusjon, og i 1955 hadde verftet levert 6 fartøyer.

Nasty og TJELD-klassen

Nasty så dagens lys i form av en prototype i 1957. Også disse hadde norsk konstuktør, Jan Herman Linge, og de ble bygget ved Båtservice i Mandal.  Lengden var vel 80 fot og deplasementet 82 tonn. Prøvene med fartøyet var meget positive, og ved Kgl. res. av 28. mars 1958 ble byggingen av 12 fartøyer godkjent. Offisielt fikk klassen navnet Tjeld, og det viste seg raskt at den fremsto som en ypperlig torpedobåt med store driftsøkonomiske besparelser sammenlignet med de eldre, bensindrevne fartøyene.

STORM-klassen

Det gamle stridsspørsmålet om skjærgårdsmarine kontra havgående flåte blusset opp tilknyttet sammensetningen av fartøytypene som skulle anskaffes under Flåteplanen av 1960, hvor USA betalte halvparten av kostnadene. Det nære skjærgårds- og kystforsvaret vant frem i Stortinget.

SNØGG-klassen

Ved slutten av 1960-årene var tiden moden for å forberede utskifting av de eldste TJELD-klasse MTB-er. Man benyttet Storm-klassens lest for 6 båter som ble levert i 1970 og 71. Klassen fikk navnet SNØGG, som bar 4 torpedorør med TORI ildledning.

HAUK-klassen

Det var opprinnelig 14 fartøyer i denne klassen: KNM HAUK, KNM ØRN, KNM TERNE, KNM TJELD, KNM SKARV, KNM TEIST, KNM JO, KNM LOM, KNM STEGG, KNM FALK, KNM RAVN, KNM GRIBB, KNM GEIR og KNM ERLE. Alle var bygget i tidsrommet 1977-1980. Fartøyene fikk den gangen et meget avansert ildledningssystem og var bestykket med 6 Penguin Mk1-raketter, 2 torpedoer og 2 kanoner (40 mm og 20 mm). Største fart var 32 knop.

SKJOLD-klassen

Prototypen, KNM SKJOLD, har siden sjøsettingen i april 1999 blitt et kjent fartøy for kystbefolkningen, men MTB-en har også vakt oppsikt utenlands. Fartøyet er verdens raskeste krigsskip med en toppfart på opptil 60 knop. Det er konstruert for å operere i kystnære farvann, men erfaringer med KNM SKJOLD viser at MTB-ene også har gode havgående kapasiteter.

Fartøysbase

Søk etter norske marinefartøy