Korvetter

Betegnelsen korvett hadde ikke vært i bruk i marinen siden dampkorvetten NORDSTJERNEN ble nedrigget til losjiskip i 1899, da man overtok den første Flower-klasse korvett fra Royal Navy i august 1941. En korvett er egentlig betegnelsen på et fullrigget fartøy med kanoner på ett dekk. Disse forsvant fra marinen da seilskipsepoken var over og de dampdrevne kanonbåtene gjorde sitt inntog.

Konstruksjonen av den britiske Flower-klasse korvett var basert på skroget til en hvalbåt, og egentlig beregnet på patruljetjeneste i kystfarvann. Behovet for havgående eskortefartøyer var imidlertid så stort at det ble gjort endel modifikasjoner for dette formålet. Navnet Flower-klasse - Blomsterklasse - var gitt fordi alle fartøyene fikk blomsternavn. De fire Flower-klasse korvettene ACANTHUS, EGLANTINE, MONTBRETIA og ROSE overtok marinen på spesielle betingelser i 1941. Disse

betingelsene var at marinen skulle holde besetning, lønninger, proviant og bekledning, mens alle andre driftsutgifter og reparasjoner skulle betales av Royal Navy. l januar 1942 ble det overtatt en korvett til, POTENTILLA, på samme vilkår.

Korvettene gikk som eskorte for konvoier i Nord- Atlanteren, en tjeneste som var meget hard for både mannskap og fartøyer. Den 20. november 1942 senket POTENTILLA U.184. Dette var den eneste tyske ubåten som ble senket av en norsk korvett under krigen, selv om disse fartøyene til sammen utførte mer enn 80 angrep mot ubåter. 47 mann gikk tapt da MONTBRETIA ble torpedert og senket av den tyske ubåten U.262 den 18. november 1942. ROSE kolliderte med den britiske jageren HMS MANNERS i Nord- Atlanteren den 26. oktober 1944 og tre mann omkom. POTENTILLA ble returnert Royal Navy den 13. mars 1944.

I stedet overtok marinen en korvett av castle- klassen, en større fartøytype enn Flower-klassen. Fartøyets navn var HMS SHREWSBURY CASTLE, omdøpt til TUNSBERG CASTLE ved overtakelsen den 17. apri11944. TUNSBERG CASTLE ble sammen med EGLANTINE overført fra Liverpool Escort Force til Kirkenes-avdelingen under frigjøringen av Finnmark i desember 1944. Kort tid etter, den 12. desember 1944, støtte TUNSBERG CASTLE på en mine og sank ved innløpet til Kongsfjord i Finnmark. Fem mann omkom. Etter dette krigsforliset overtok marinen som erstatning en Flower-klasse korvett, BUTTERCUP .

ACANTHUS, BUTTERCUP og EGLANTINE fortsatte sin tjeneste etter krigen med navnene KNM ANDENES, KNM NORDKYN og KNM SØRØY. De ble omklassifisert til fregatt etter at Norge ble medlem av NATO, men vesentlig brukt i fiskerioppsynet inntil utrangering i 1956 -1957. Alle tre ble solgt sivilt og ombygd til hvalfangere. ANDENES ble i 1956 omdøpt til COLIN FRYE og havnet i Japan året etter med navnet TOSHI MARU NO.2. De to andre ble

Flåteplanens korvetter

Under flåteplanen av 1960 ble det bestemt at det skulle bygges fem nye korvetter av Sleipner-klassen. Det ble bare bygget to, Sleipner og Æger. Korvettene skulle ha oppgaver som lignet på fregattenes, og det var vesentlig at de også skulle ha Terne-raketter. Områdemessig skulle de dog først og fremst patruljere langs vår egen kyst. Derfor kunne de være en god del mindre enn fregattene, og derfor var de i planprosessen også blitt kalt ”patruljefartøyer”. Av denne typen fartøy, rundt 600 tonn, var det ingen gode maler å bygge etter, og Marineavdelingen i Horten ble derfor sentrale i konstruksjonen av disse. Blant annet fordi fregattene ble noe dyrere enn forutsatt, og fordi de også kunne løse korvettenes oppgaver, ble det ganske tidlig i prosessen besluttet å redusere antallet fra fem til to korvetter. Ved Marinens Hovedverft var man fullt engasjert med fregattbyggingen og derfor ble de to korvettene Sleipner og Æger bygget ved Nylands verksted i Oslo. 

Våre nye korvetter - Skjold-klasse

I løpet av 2011 var alle de fem nye fregattene levert og erklært operative. Sammenlignet med våre gamle fregatter utgjør de en betydelig kapasitetsøkning innenfor hele spekteret av oppgaver, men også i NATO-sammenheng er de ansett som svært anvendelige og fremtidsrettet. I forhold til krigsrollen har de fortsatt god kapasitet mot undervannsbåter. Med innføringen av nye sjømålsmissiler (NSM) vil de også ha god kapasitet mot overflatemål. Med sine Sea Sparrow missiler har de også en brukbar egenbeskyttelse mot fly.
I forhold til både fred, krise og krig har våre fregatter et stort fortrinn ved at de har et stort og avansert operasjonsrom med kapasitet til å lede operasjoner til havs og til å styre luftoperasjoner over eget operasjonsområde.
Med innføringen av nye helikoptre vil deres kapasiteter ytterligere forbedres, både mot undervannsbåter, men ikke minst i forhold til overvåkning og informasjonsinnhenting i både fred og krise. Treningen er svært effektivisert ved hjelp av eget treningssenter. Før fartøyene anses fullt operativ blir nivået testet ut i samarbeid med Royal Navy (Flag Officer Sea Training – FOST).
De nye norske fregattene har ved flere anledninger deltatt i internasjonale operasjoner og de har også vært plattform for NoTG under ledelsen av slike operasjoner.
Selv om det har vært og er utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell innen fregattvåpenet er det fortsatt planen å vedlikeholde og beholde alle fem fregattene i strukturen. Man ser for seg at tre fartøyer til enhver tid er fullt bemannet, hvorav to til enhver tid er operative. I tillegg ser man for seg å kunne bemanne en fjerde fregatt på kort varsel dersom det skulle vise seg nødvendig.

Fartøysbase

Søk etter norske marinefartøy