Jagere

Jagere er lette fartøy, med stor fart, ned små og mellomstore kanoner og ofte med torpedoer. Opprinnelig kom fartøysklassen for å beskytte de større skipene mot angrep fra små torpedobåter. De utførte i noen grad også de samme oppgavene som krysserne, og var egnet for å nedkjempe undervannsbåter. Vår første torpedojager ble sjøsatt i 1908 og het Draug. Det ble  bygget tre fartøy av denne klassen (Draug-klasse). I 1936 ble den første av seks fartøy i Sleipner-klassen bygget. Under krigen mottok vi flere jagere av ulik konstruksjon. Fem Town-klasse, tre Hunt-klasse, to Savage-klasse. Etter krigen ble det bestemt av skulle kjøpe fire bye jagere av den britiske Crescent-klassen og i 1954 to nye Hunt-klasse jagere. Dette ble de to siste jagernr Sjøforsvaret anskaffet.

Undervannsbåtjagere

Utviklingen av fartøytypen jager var et direkte resultat av behovet for et gjengjeldelsesvåpen mot torpedobåtene. Navnet torpedobåtsjager sier i grunnen alt. Jageren skulle være en skjerm for de større fartøyene. Den skulle ha stor nok fart til å innhente og ødelegge en torpedobåt og samtidig være så sterkt bestykket at den kunne forsvare seg mot større fartøyer. Under den annen verdenskrig ble jagerne regnet for relativt lette fartøyer (2-3000 tonn), med høy fart (30-40 knop) og med god kapasitet både mot fly, overflatefartøy og mot undervannsbåter. Etter hvert skilte man mellom jagerne og de enda mindre fregattene.

Draug-klasse

Alene tilfredstilte ikke VALKYRlEN behovet for torpedobåtjagere.Derfor ble det i årene 1908 til 1913 bygget tre jagere på ca. 500 tonns deplasement ved Marinens Hovedverft i Horten.

Sleipner-klassen

Fire moderne jagere av Sleipner-klassen var utrustet høsten 1939, GYLLER, ODIN, SLEIPNER og ÆGER, bygget årene 1936 -1939. Ytterligere to var under bygging og utrusting. BALDER ble sjøsatt den 11. oktober 1939 ved Marinens Hovedverft, Horten og TOR, som ble bygget for nøytralitetsvernets midler, ble sjøsatt den 7. september 1939 ved FMV, Fredrikstad. Deres egentlige betegnelse var "Stor torpedobåt", selv om de var vesentlig større enn Draug-klassen. Likevel var de for små. Marinen ønsket seg større jagere, men måtte i første omgang nøye seg med Sleipner-klassen.

Town-klasse

Under gjenoppbyggingen av marinen i Storbritannia, fikk man i desember 1940 overta en jager fra Royal Navy til erstatning for de seks motortorpedobåtene marinen hadde under bygging i England og som britene beslagla ved krigsutbruddet.Denne jageren, MANSFIELD, var opprinnelig amerikansk, bygget i 1917 og en av de 50 jagerne som Storbritannia fikk fra USA under Lend/Lease avtalen i 1939/1940. Disse 50 jagerne fikk navn etter byer som fantes både i Storbritannia og i USA. Derfor ble de kalt Townklassen.

Hunt-klassen

Den neste tilvekst av jagere marinen fikk var to moderne fartøyer av Hunt-klassen som ble overtatt sommeren 1942, og senere en tredje av samme klasse i november 1944. De to Hunt-klasse jagerne marinen overtok sommeren 1942
var ESKDALE og GLAISDALE. Marinen ønsket at disse to skulle få norske navn. GLAISDALE skulle hete STADT. Det ble til og med skåret en "crest" som viser baugen på fartøyet på vei inn mot Stadtlandet i silhuett. Royal Navy holdt på
sitt og ville at de skulle beholde sine britiske navn. Derfor ble navnet GLAISDALE skåret inn på denne "cresten".

S-klasse

Stord er kanskje det fartøyet som etter 2. verdenskrig ble stående som det mest fremgangsrike og viktige av våre fartøy. Der fartøyets deltagelse ved senkningen av den tyske krysseren Scharnhorst står som det fremste. 

Fartøysbase

Søk etter norske marinefartøy