Fregatter

Vi hadde to fregatter i seilskutetiden, St. Olaf og Kong Sverre, og må helt frem til 1956 for å finne de neste fregattene, Draug , Horten og Valkyrien. Flåteplanen av 1960 innebar bygging av fem nye fregatter (Oslo-klassen) Oslo, Trondheim, Narvik, Bergen og Stavanger. 

Hva er en fregatt

I dag kan vi mene at begrepet ”Fregatt” relativt klart angir en viss type krigsfartøyer, men i historisk sammenheng er bruken av begrepet Fregatt langt fra entydig. Dels har det vært en betydelig utvikling i hvilke fartøyer som benevnes som gis betegnelsen Fregatt – og dels har ulike land benyttet begrepet ulikt.

Fregatter i den dansk norske marine

Fra midten av 1500-tallet begynte kong Frederik I å bygge opp en dansk-norsk flåte med base i København. Hensikten var først og fremst å forsvare Øresund-tollen, sikre handelen i Østersjøen og generelt møte trusselen fra Sverige. Gjennom flere kriger fra 1563 til 1687 målte vi, med vekslende hell, krefter med Sverige, som i denne perioden var en av Europas store krigsmakter.

Fregatter etter 1814

Norge daterer sin egen marine til 12. april 1814, da vi, ledet av den danske kronprinsen Christian Frederik, ville unngå den fornedrelse det ville være å bli gitt bort til Sverige.

Det lyktes som kjent bare delvis. Vi beholdt dog vår egen marine, selv om den for det meste bestod av mindre fartøyer, pluss noen brigger vi tok over fra Danmark. Kong Karl Johan ønsket imidlertid å bygge opp igjen en stor norsk marine, som også ville virke som en ryggdekning for Sverige.

Nye typer etter 1860

Utviklingen fra ca 1860 av granater – som erstatning for ikke eksploderende jernkuler , medførte slutten på treskipene og innledet overgangen til pansrede skip. I en overgangsperiode, før vi fikk rundtskytende kanoner, hadde vi en type store og lange ”jernkladder” med faste kanoner på ett dekk. Disse ble teknisk sett betegnet panserede fregatter (for eksempel HMS Warrior). Men snart fikk man rundskytende kanoner og utviklingen av mindre kanonskip som monitorer eller større panserskip som f.eks kryssere og slagskip. Fregattene, som en type mindre hovedfartøyer, forsvant som egen klasse.

Norske fregatter før flåteplanen

Hva som kan kalles Norges første fregatt etter Kong Sverre, kan diskuteres ut fra om man legger datidens eller ettertidens definisjon til grunn.

Etter at kampene i Norge var slutt i juni 1940, kom et fåtall norske marinefartøy over til Storbritannia. Basert på Militæravtalen med britene ble det etter hvert bygd opp en betydelig norsk marine i Storbritannia – underlagt Den britiske marine. Den tjeneste jagere og korvetter, i likhet med andre fartøysklasser, gjennomførte under krigen, er et stolt kapittel i norsk marinehistorie.

Oslo-klasse fregatt

De relativt gamle og store fregattene ble det etter hvert dyrere å drifte og vedlikeholde. En utskiftning ble derfor stadig mer påtrengende. I og med finansieringsstøtten fra USA til Flåteplanen av 1960 ble det mulig for Norge å bygge nye fregatter. Etter grundige vurderinger bestemte Marinen seg for USAs Dealy-klasse. Dette blant annet fordi fartøyet hadde et støysvakt turbinmaskineri, samt en stor propell som ville gi en fordel ved ubåtjakt.

Fartøysbase

Søk etter norske marinefartøy