Fartøysklasser

Fartøysklasser

I løpet av de to hundre årene som har gått siden løsrivelsen fra Danmark, har et stort antall fartøyer vært under norsk kommando. Det har tidvis vært vanskelig å holde orden på alle fartøyene og deres historie. Sammenblandinger har ikke vært uvanlig siden gjenbruk av fartøysnavn har vært stor. Marinemuseet publiserer i mai 1814 en fartøysdatabase der vi presenterer mer enn 1000 fartøyer i norsk tjeneste mellom 1814 og 2014. Det være seg krigsfartøyer, hjelpefartøy, rekvirerte fartøyer eller andre båter som har gjort tjeneste under norsk kommando i løpet av disse 200 årene.

I tillegg til fartøyene etter 1814 har vi også tatt med noen fartøy fra tiden rett før 1814 fordi disse er sentrale i historien knyttet til den siste perioden i den dansk-norske marinen. Det er alltid vanskelig å vurdere hvilke fartøy som skal og bør være med og hvam som ikke skal være med. Blant annet gjelder dette det store antall rekvirerte fartøy som alltid har stått på mobiliseringslistene.

Motorlauches

Allerede i desember 1940 overtok Norge fire motorlaunches (benevnt som ML-er) fra den britiske marine. Deres oppgave skulle være patrulje og eskortetjeneste i Den engelske kanal. Etter hvert ble også mineleging en del av tjenesten. Ni ML-er tjenestegjorde under norsk kommando i løpet av krigen, og mange av besetningsmedlemmene ble høyt dekortert for sin innstas etter krigen.

Mineleggere

Ideen til å treffe et skip under vannlinjen med eksplosiver kan spores tilbake til slutten av det sekstende århundre, men det var ikke før i begynnelsen av det nittende århundre at den moderne minen ble utviklet. Amerikaneren Robert Fulton oppfant da en metallbeholder med eksplosiver og en urverksdetonator til bruk mot skip. I 1843 laget Samuel Colt en "kontrollert" mine som kunne detoneres elektrisk fra observasjonsposter på land.

Minesveipere

Marinens tidligere erfaring i minerydding var uskadeliggjøring av drivminer under og etter første verdenskrig. Dette var enkelttilfeller, for det var ikke lagt ut noen minefelt i norsk territorium. Først tidlig i trettiårene innså man at dette kunne bli aktuelt. Derfor ble det besluttet å utruste seks utrangerte 2. kl. torpedobåter til kombinerte bevoktningsbåter og minesveipere. Torpedokanonene på disse fartøyene ble tatt i land, og på en plattform akterut ble det satt opp et arrangement for Oropesa-sveip.

Depotfartøy

Ingen marine kan eksistere uten en lang rekke fartøyer i de bakre linjer slik at kjempende fartøyer kan få forsyningene de trenger . Depotfartøyer og losjiskip var gjerne gamle, utrangerte fartøyer som ble nedrigget og ombygd til sitt formål. Leide sivile fartøyer ble også brukt, vesentlig som losjiskip. I alle år i Den Norske Marines historie har vi brukt ikke seilende fartøy som losjiskip.

Skolefartøyene

Helt fra seilskutetiden har en rekke av marinens fartøyer hatt tjeneste som skole og øvingsfartøy. De første årene, i seilskutetiden, var det øvelsestokt i sommerhalvåret i våre nære havområder som preget opplæringen. Etter hvert ble også vintertoktene til fjernere havområder en del av opptreningen. Etter 1945 er det mest kjente skoleskipet, Haakon VII, eller H7 som det ble kalt. Men gjennom årene er også seilskutene Christian Radich og Statsråd Lehmkuhl vært benyttet til opptrening av elever fra både befalsskolen og Sjøkrigsskolen.

Oppsynsfartøy / kystvaktfartøy

Før 1905 var oppsynstoktene noe sporadisk, men den industrielle utvikling forårsaket at ekspedisjonene og toktene kom inn under mer faste former.

Engelske trålere gjorde seg bemerket i de Nord Norske farvann i 1905. Med sin moderne redskap var de snart helt inn under kysten av Øst-Finnmark. Dette resulterte i at Stortinget den 2. Juni 1906 vedtok en ny lov som forbød alle fremmede nasjoner å fiske på norsk territorium. Men dette var bare et stykke papir. Vi måtte også vise tenner for å sikre gjennomføring av loven. Derfor ble fiskerioppsynet i fredstid et av marinens viktigste faste gjøremål opp gjennom årene. Kommandofartøyet HEIMDAL, kanskje bedre kjent som kongeskipet HEIMDAL, startet denne faste tjenesten med oppsynstoktet til Finnmark i mars 1908. Avløsningsfartøyer var torpedodivisjonsbåten VALKYRIEN i 1913 og transportfartøyet FARM i 1914.

Landgangsfartøy

I dag har Sjøforsvaret ingen landgangsfartøy. Landgangsfartøyenes primæroppgave var i hovedsak transport av militært materiell og personell. De kom som en del av våpenhjelpprogrammet og det første ble overtatt fra USA i 1953

Andre marinefartøy

Sjøforsvaret har gjennom årene hatt spesielle fartøyer eller fartøyer som ikke passer inn under tradisjonelle begreper. Eller det kan være fartøyer som har hatt besetning eller være drevet av Sjøforsvaret.

De finner du beskrevet her.