70 år siden senkningen av Svenner

Tidlig om morgenen den 6. juni 1944 nærmet en stor armada av allierte krigsfartøyer seg kysten av Normandie. Cirka 4000 større fartøyer var på vei over den Engelske kanal, i tillegg mange tusen mindre fartøy. 11000 fly og 180 000 mann gikk til aksjon. En av verdenskrigens største og mest kompliserte operasjoner var i gang - Operasjon Neptun.

Norge deltok under invasjonen med blant annet de to største norske fartøyene, STORD og SVENNER. Allerede klokken 05:35 ble SVENNER rammet av en torpedo som trolig var ment for et annet og større skip. Torpedoen traff midtskips og flere av besetningen døde av eksplosjonen som fulgte. Noen av mannskapet ble tatt om bord i det britiske fartøyet Swift eller andre redningsfartøy. Av en besetning på 230 omkom 33. Dette var Svenners første og siste tokt etter at vi mottok fartøyet i mars 1944, det hadde da bare rukket noen patruljeoppdrag.

Det andre store fartøyet var STORD som fra kl. 0622 startet bombingen av det tyske batteriet ved Riva Bella på Sword. I alt skøyt STORD 362 granater den første dagen. Dagen etter 168 granater. 8.juni gikk STORD til Portsmouth for å laste flere granater. Frem til 23.juni avfyrte skipet over 1500 granater mot tyske mål. Flere ganger var STORD i tillegg i kontakt med tyske E-båter og andre fiendtlige overflatefartøyer. I begynnelsen av juli gjorde en minesprengning at STORD var kampudyktig i ett par uker.

Stord lå like i nærheten av SVENNER da denne ble torpedert tidlig om morgenen 6.juni. STORD hadde som alle andre fartøyer forbud mot å stoppe for å hjelpe besetningen. Det var egne redningsfartøyer som hadde den oppgaven.

De allierte fartøyene

De allierte eskortefartøyene besto av i alt 286 jagere, sloops, fregatter, korvetter og trålere. Flesteparten tilhørte den engelske og amerikanske marine, men også Kanadiske, Franske, Polske og Norske fartøyer deltok.

 Av de om lag 50 norske marinefartøyene vi hadde i 1944 deltok Norge med 10 fartøyer. Vi deltok også i den omfattende førstefasen da kysten skulle renses for miner. Dette måtte gjøres grundig og raskt. Til sammen 287 minesveipere av forskjellige typer ble benyttet. Blant disse flere norske. Flere fartøyer var indirekte involvert gjennom forberedelser, patruljeoppdrag og minesveiping. I tillegg kommer en rekke nordmenn på britiske marinefartøy og norske jagerflygere.

Andre norske marinefartøy

Glaisdale eskorterte fra 5.juni åtte store landgangsfartøy og var fremme utenfor Juno klokken 06.20 den 6.juni. Glaisdale fulgte landgangsfartøyene inn og startet deretter bombingen av den første av to tyske kanonstillinger ved St. Aubain. 92 granater ble skutt mot dette målet. Et kvarter seinere 87 granater mot en annen tysk stilling. Klokken 07:45 begynte Glaisdale bombarderingen av et befestet punkt og skjøt 132 granater.

Glaisdale

Glaisdale eskorterte dagen etter flere troppetransportskip tilbake over kanalen for så å returnere til Juno den 9.juni. Den ble forsøkt angrepet flere ganger i dagene som fulgte, men det var den 23. juni krigstjenesten var over for Glaisdale. En akustisk minne eksploderte et stykke bak fartøyet. Ingen ble skadd men fartøyet så skadd at det måtte slepes tilbake til England. Resten av krigen lå det i opplag.

 

Korvetten Acanthus, Eglantine og Rose

Eglantine og Achantus ble tatt ut av konvoitjeneste i april 1944, omtrent samtidig var Rose ferdig overhalt. De hadde øvelse i Irskesjøen der de øvde på kamp mot undervannsbåter og tyske E-båter. Rose var det første av de tre som kom til Normandie, den 7.juni som eskorte for ammunisjonslektere. Dette var særdeles viktige forsyninger for å opprettholde det allierte trykket. Rose fortsatte i denne tjenesten en tid fremover.

Eglantine og Achantus opererte sammen og ankom Normandie den 8.juni som eskorte for en konvoi ved Utah. De eskorterte fartøyene hadde en samlet last å over EN million tonn.

Oppsynsfartøyet Nordkapp

Det eneste fartøyet som var en del av Den Norske Marine før krigen og som var med ved invasjonen i Normandie. Dette lille fartøyet med en besetning på 22 mann deltok som eskortefartøy for konvoier. Ankom Normandie den 9.juni. En av oppgavene var røyklegging for å skjule allierte handelsskip.

Motorlauchene, ML 128, ML 213, ML 573

Norske ML-fartøyer deltok før og under D-dagen

Fra 17. april og frem til D-dagen ble all alliert mineleging ved den franske kysten gjennomført i henhold til en detaljert minneleggingsplan. Dette var med på å bremse den tyske utbyggingen og beskyttet samtidig invasjonsflåten. De tre fartøyene ble også benyttet til røyklegging og utlegg kunstig tåke for å skjule invasjonsflåten ved Dover-stredet.

Norske handelsfartøy

Blant det store antall transportfartøyer som tilhørte den første angrepsbølge mot landsettingsstedene, befant det seg 7 skip fra handelsflåten.

D/S Erica – losset ved Normandie fra 6. til 12.juni

D/S Heien – losset fra fra 6. til 11.juni

D/S Jerland – loset fra 6. til 9.juni og var tilbake med ny last 12.juni

D/S Lysland – kaptein Karl W. Munch Asbjørnsen, var visecommodore i en konvoi på 80 skip som kom til Normandie 6.juni. Lysland hadde 200 amerikanske soldater om bord og landsatte disse. Losset fra 7. – til 12.juni ved den amerikanske sektor Omaha.

D/S Mari - fraktet soldater og last til Omaha og var ferdig losset 11.juni

S/S Royal – lastet med ammunisjon, matvarer og 60 soldater loset fra 6. til 17.juni

D/S Reiaas – lastet med biler, mitralijøsevogner og 200 britiske soldater loset fra 6. til 7.juni returnerte til Portsmouth for ny tilsvarende last og ny retur. Fartøyet forlot for andre gang strendene i Normandie den 12.juni, men ble da pårent av et britisk fartøy natt til13.juni og sank.

 

Utradisjonell lossing

Inn på lavvann, ut på høyvann

Den 7.juni ankom fem norske fartøy til Normandie; D/S Edle, D/S Skarv, D/S Stadion II, D/S Thore Hafte og D/S Vestmanrød. Sistnevnte var det første skipet som løste losseproblemet ved å seile inn så langt det gikk på høyvann. Ved lavvann sto det tørt på sandbunn. Transport-bilene kunne kjøre helt opptil skutesiden og ta imot varene.

I dagene som fulgte deltok ytterligere 43 norske handelsskip med en samlet tonnasje på cirka 49000 bruttotonn. Deres oppgave var transport av soldater, ammunisjon og materiell. 23 skip ble lettere skadd, mens to skip gikk tapt. 2 skip ble senket som blokkskip i invasjonsområdet.

I landstigningsplanene var det regnet med vestlig vind og sjø som kunne gjøre landstigningen og oppgaven med å få i land forsyninger vanskelig. Det måtte skaffes tilveie provisoriske bølgebrytere som kunne gi le for lossearbeidet. Det ble innledningsvis sterke reaksjoner da Admiralty forlangte å få overta skip for å senke dem som moloer på stranden utenfor Arromanches. 56 eldre skip ble valgt ut, blant disse fire norske skip. D/S Sirehei og D/S Lynghaug kom i første pulje dagen etter landstigningen. De ble plassert på riktig sted og senket. Seinere kom D/S Norjerv lastet med stein og sand på plass ved kysten av Normandie og endte sine dager som molo. D/S Nordfalk skulle samme sted men krigsforliste underveis.

Mer om Marinen i krig 1939-1940 finner du her!