”Little Norway”

Mange nordmenn ønsket å gjøre en innsats på de alliertes side under krigen. Dette verdenskartet viser de viktigste veiene de tok for å komme seg til Canada, hvor treningsleiren ”Little Norway” lå. ”Little Norway” var en norsk treningsleir, som utdannet flygere, navigatører, telegrafister og teknisk personell som ville kjempe med de allierte.  Ferdig utdannet personell ble de overført til skvadroner i England, Skottland og på Island. 

Dette er en såkalt prosedyretrener, en Link Trainer, hvor piloter trener på fly etter instrumentene.  På 30-tallet var svært få flygere trent i å fly kun på instrumentene. Så en viktig del av flygerutdannelsen i Little Norway var å lære flygerne å stole på instrumentene når flygingen foregikk i mørke, eller i skyer. Samtidig skulle de lære å navigere etter radiofyr og signaler fra flyplassene. Piloten satte seg da inn her og alle ”luker” ble lukket. En instruktør fulgte opp på utsiden. Slik kunne flygerne trene på instrumentflyging under sikre forhold, og dessuten spare tusenvis av flytimer og verdifullt drivstoff.

Link traineren var i bruk fra 1941.

Her står skrivebordet til sjefen for ”Little Norway”. En av de mest markante lederne der var Ole Reistad. Han var utradisjonell og gjorde ofte ting på sin egen måte. Det sies at han jogget til og fra jobben i full uniform, gjennom Torontos gater. Tilbud om skyss avstod han fra. Han var godt likt og et godt forbilde for alle i leiren.

Leiren ”Little Norway” lå først i Toronto – fra 1940 til 1943. Deretter ble den flyttet til Muskoka. På veggen her ser dere bilder fra treningsleirene.

Luftforsvarsmuseet har en kopi av messebygget i Muskokaleiren, en solid tømmerbygning. Her står vi i en kopi av deler av messa. Dette var på mange måter samlingspunktet. På veggen her kan dere se bilder fra livet i leiren, som dere kan studere senere når dere besøker museet.

Duken

Nå vil jeg vise dere et virkelig klenodium! Det er en duk med 687 navnetrekk brodert inn av Harriet Skogen, damen vi ser på bildet her. Harriet Skogen var sekretær i ”Little Norway”. Hun tok i mot gutta når de kom til leiren. Mange hadde hatt lange strabasiøse reiser før de kom dit, og Harriet ble ofte grepet av historiene de fortalte. Nå skulle de utdanne seg, og delta i krigen. Kanskje hun tenkte på at mange ikke ville komme hjem igjen? I alle fall fikk hun ideen til denne duken.  Hun fikk guttene til å skrive navnetrekket sitt med blyant på duken, og broderte dem så senere på. Noen navn er brodert flere ganger, kanskje fordi noen var flere ganger i leiren, eller kanskje noen ville ha det litt moro med henne?  Det er usikkert. Det er i alle fall 615 forskjellige navn på duken. Av dem mistet bortimot 80 livet under 2. verdenskrig. Et rørende og personlig minne om dem som deltok i krigen.

Da museet var nytt hadde vi noen ganger besøk av veteraner som fant sitt navn på duken. Nå er det slektninger og venner som kan finne sine her. Det er en spesiell opplevelse for dem, men også for oss.

Vi skal gå videre og se på flyene som de norske pilotene fløy, både de som ble brukt under trening og senere på skvadronene…

Skoleflyene Cornell og Harvard

Her til venstre ser dere det første flyet som pilotene fikk trene på. Det heter Fairchild Cornell og er et amerikansk toseters skolefly. Her satt elev og instruktør bak hverandre.  Nesten halvparten av disse flyene var gave fra forskjellige nordiske miljøer i Amerika, eller rike enkeltpersoner. To av flyene ble kalt ”Spirit of Little Norway”, fordi mannskapet i leiren gav deler av lønna si for å finansiere innkjøp av to fly.  Det var den ”riktige ånd”!

Luftforsvarsmuseet har og en Harvard i samlingene sine av skolefly fra 2. verdenskrig. Flyelevene fra ”Little Norway” gikk fra Cornell til Harvard, som var et mer avansert skolefly.