Kontroll og varsling - og etterretning

Delingen i Øst og Vest under den kalde krigen førte til et behov for kunnskap om hva de andre foretok seg, hva de hadde av militært materiell, osv. Samtidig som man måtte passe på sitt eget territorium…

For NATO-landene var Nord-områdene spesielt viktige. I dette området ble nyutviklede sovjetiske ubåter, overflatefartøyer, fly og landbaserte våpensystemer testet først. Det var et stort behov for å ”holde øye med” utviklingen i Sovjet. Hadde de overtaket i våpenkappløpet?  

Behovet for overvåkning førte til at radaranlegg nærmest ”grodde opp som paddehatter”, spesielt i Nord-Norge. Nesten alle var finansiert av NATO.  Ved hjelp av radar kunne hele luftrommet overvåkes.

I utstillingen ved Luftforsvarsmuseet finner dere kart, hvor dere vil se hvordan det etter 2. verdenskrig var radaranlegg i sør hvor befolkningen er tettest. Men utover i den kalde krigen, ble flere og flere anlegg bygd i nord. Trusselbildet endret seg, man trodde ikke en invasjon ville komme sørfra lengre, men hadde behov for å overvåke områder nærmere Sovjet. På kartene er det avmerket de stasjonene som er offentlig kjent. Mange av dem kunne ”lytte” og ”se” langt inn i Sovjetunionen – og ut i havet utenfor oss.

Foruten stasjonære radaranlegg, ble også fly som Albatross og Orion brukt for å samle militær og sivil informasjon. Senere ble også AWACS tatt i bruk. Flyet er grovt sett en flygende radar/lytteutstyr. Bokstavene står for Airborne Warning Control System. Fra Sovjet sin side, var det også nødvendig med informasjon. En måte å skaffe det på var å fly inn mot og langs norsk luftrom med lytteutstyr, o.l. Da tok norske fly av og foretok avskjæringer.

Avskjæringene foregikk etter bestemte internasjonale prosedyrer. Det norske flyet fløy opp ved siden av det fremmede flyet, for å identifisere det og fotografere det, og markere vår tilstedeværelse.  I perioder hvor forholdet mellom Øst og Vest var på det mest anspente, foretok man i snitt to avskjæringer om dagen her i nord. Avskjæringene foregikk i internasjonalt farvann.

Inn til høyre her, ser vi et diorama av et kontroll-rom fra ca 1970. Meldinger kom inn på øret til personalet og skrives ned i speilskrift til kollegene, slik at de får en oversikt umiddelbart på tavlen. Metoden var i bruk til midt på 80-tallet.