Den kalde krigen

Etter den 2. verdenskrig - fikk vi, som dere vet, etter hvert en skarp deling av Europa i to deler – i øst og vest.  USA med sine vestlige allierte dannet NATO (1949) og Sovjetunionen med sine allierte på den andre siden dannet Warszawa-pakten. Dette spenningsforholdet mellom Øst og Vest har fått navnet  ”Den kalde krigen”.  I storpolitikken fulgte våpenkappløp, overvåkning, kriser og konflikter i årene som kom. Men hva med lille Norge? Hvilken betydning fikk dette for oss?

Vi er vant til å betrakte oss selv (Norge) som litt avsidesliggende, litt utenfor Europa. Men under den kalde krigen befant vi oss plutselig midt i smørøyet – eller faktisk i skuddlinjen - alt etter hvordan du ser det…..: 

  • Den korteste avstand i luft mellom øst og vest går rett over oss 
  • Vi har grense mot Russland - og nærhet til Kolahalvøya. (Kolahalvøya er base for ubåter/utvikling av ny militær teknologi i øst)  
  • Hele den langstrakte kysten vår er vendt mot Atlanteren.  (forsyningslinje mellom Europa og USA)  

Denne strategiske plasseringen gjorde Norge, og særlig Nord-Norge til et viktig område for NATO. Resultatet ble en massiv utbygging av flyplasser, havneanlegg, våpenlagre, radar- og festnings-anlegg. Penger til utbygging kom for en stor del fra NATO og USA. Vi fikk altså hjelp til å bygge ut infrastrukturen – men vi fikk også massiv hjelp til å styrke Luftforsvaret, blant annet gjennom et

Våpenhjelp-program:

Når vi ser oss rundt i denne deler av Luftforsvarsmuseet, kan vi si at de fleste flytypene her fikk vi som våpenhjelp fra USA. Blant annet fikk vi:

6 stk  Catalina

35 stk  Thunderflash

200 stk Thunderjet

Til sammen ca 180 F-86 Sabre, to forskjellige typer (en av dem i utstilling; F-86F)

13 stk helikoptere av denne typen UH-1B Bell Iroquois /iro’ki:/

 64 stk F-5 Freedom Fighter

 23 stk Starfightere

I tillegg fikk vi våpen, kjøretøyer, radio og radarstasjoner, etc. + enda flere fly enn det jeg har nevnt (samlet fikk vi 631 fly og helikoptre gjennom våpenhjelp programmet). Et stort antall personer fikk utdanning og opplæring i å fly – og teknisk vedlikeholde alt dette materiellet. Alt dette fikk vi, for å ha mulighet til å forsvare og overvåke landets luftrom, og for å være NATOs fremste linje i dette hjørnet av verden. 

Thunderjet  (F-84G)

Bak i denne samlingen, får vi et nærmere blikk på jagerflyet Thunderjet. Dette var det første kampflyet vi fikk – 200 stykker av i alt. Aldri har det norske luftforsvar vært så sterkt, regnet i antall jagerfly. Flyet ble også brukt av andre nasjoner i NATO, ca 2000 eksemplar ble fordelt på forskjellige NATO-land. Flyet hadde lang rekkevidde, og kunne bære store våpenlaster. Det kunne også føre taktiske atomvåpen rettet mot mål på bakken. De første flyene kom i 1952. Flytypen ble tatt ut av tjeneste i 1960.

Thunderflash (RF-84F)

Dette er et foto-rekognoseringsfly, dere ser kameraene som ligger under nesen, og de mange ”vinduene” i nesepartiet. Kameraene lå bak vinduene. Kamerasystemene var omfattende og tunge av vekt. Det krevde at man fløy høyt og med stødig kurs. – Det igjen gjorde flyet sårbart. Senere ble kameraene byttet ut med mindre kameraer som gjorde det mulig å fly i lavere høyder og med bedre manøvreringsevne. Fordi kameraene lå i nesepartiet, er luftinntakene til motorene flyttet til vingerota. Legg merke til de bakoverstrøkne vingene!  Med dette flyet kunne man fly opp mot lydens hastighet.  

Her borte kan vi se nærmere på flyet som etter hvert avløste Thunderjet’en – nemlig Sabre.

F-86F – Sabre

Dette er en dagjager, som – overtok etter Thunderjet’en. Sabre hadde skaffet seg et godt rykte som verdig motstander til det russiske Mig 15, under Koreakrigen. Det norske flyvåpenet fikk de første Sabre i 1957. Også disse jagerflyene kunne bære atomvåpen. De hadde god manøvrerbarhet, pga ”slat’en” på vingens forkant. De kunne også oppnå overlydshastighet, men da ved å gå i stup.

F-86K var en allværsjager    

Erfaringene pilotene gjorde med Sabre under Korea-krigen, var bl.a. med på å forme utviklingen av F5 Freedom Fighter som står her ved siden av. Man ønsket seg et rimelig, lett og enkelt jagerfly med høye ytelser og enda bedre manøvrerbarhet.

F-5 Freedom Fighter

Dette er et lett, enkelt, konvensjonelt utstyrt fly som kunne fly i overlydshastighet. F5 kom i flere versjoner, som jagerfly med bevæpning, eller som foto-rekogonoseringsfly - slik som det oppe i Rotunden i museet. Flyet ble blant annet brukt til å avskjære fremmede fly som kom inn over norsk område. I perioder med ekstra høy spenning i den kalde krigen, var det i gjennomsnitt 2 avskjæringer per dag.

Flyet har hatt nær 35 års tjeneste i Flyvåpenet, med mange oppgraderinger underveis. Den siste avdelingen som hadde dette flyet i bruk, da som skolefly, er Rygge Flystasjon (336 skvadron). Sommeren 2000 ble den tatt ut av tjeneste. Det er altså ikke i bruk i Norge i dag.

CF-104 Starfighter 

Dette er en Starfighter. Starfighter kom også i mange forskjellige utgaver, og vi fikk som nevnt flere gjennom Amerikansk Våpenhjelp (F-104G og TF-104G).  Luftforsvaret kjøpte selv inn 21 av denne typen du ser her (CF 104) i 1973. (plassert i 334 skvadronen.)

Hvis dere ser nærmere på konstruksjonen, den store runde kroppen, og de små vingene – så kan man kanskje lure på hvordan den i det hele tatt kan fly! Kanskje noen syns det ligner på en rakett? Der borte ser dere deler av svaret, den enorme motoren som ligger inni flyet står utstilt der borte. Den gjorde det mulig å fly så hurtig som 2,2 mach, dvs. over 2 ganger lydens hastighet (2330 km/t).  Det er raskere en de jagerflyene forsvaret har i dag som heter F-16. F-16 har maks hastighet på 2 Mach, dvs. to ganger lydens hastighet. F-16 kom i 1983, og overtok for Starfighteren.

Med de små vingene er flyet avhengig av stor fart for å beholde løftet. Hvis dette flyet skulle miste motorkraften, må det gå bratt ned for å beholde styrefarten. Radar i nesen. Vi kan se det elektroniske utstyret utstilt ved siden av. Flyene var utstyrt med spesielle systemer og våpen for å kjempe mot mål i sjø. Sekundæroppdrag var avskjæring.  ( F-104 G hadde avskjæring som 1. oppgave i Norge.)

I taket på Luftforsvarsmuseet henger Bird Dog, Super Cub, Saab Safir, observasjonsfly, og Tweet, et amerikansk skolefly.

Atombomba

Under den kalde krigen var det kanskje våpenkappløpet, den vanvittige opprustningen av atomvåpen i Øst og i Vest som skremte mest? Verden hadde sett hvilket grusomt omfang en atombombe kunne ha ved bombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Under den kalde krigen satt stormaktene med så store mengder atomvåpen at det tilsvarte om lag 1 million Hiroshima-bomber!...
I fredstid har Norge sagt nei til bruk eller oppbevaring av atomvåpen. Denne atombomba er fra Storbritannia, og er ikke armert (ladet) eller radioaktiv.