Utviklingen i Marinen

Med "Start" var norsk militærflyging i gang og grunnlaget for Marinens flyvåpen lagt. Undervannsbåten Kobbens flyvekomite ga flyet til Forsvarsdepartementet i august 1912, og det ble registrert som Marinens "Apparat no 1". I 1913 ble det bygd om til sjøfly. "Start" var utsatt for en rekke havarier med påfølgende reparasjoner, Det var derfor ikke mye igjen av det originale da flyet ble kasert i 1915.

Maurice Farman 1914 på Kjeller

Marinen var nå lenge uten fly, men i 1915 kom flyproduksjonen i Horten igang ved det som skulle bli kjent som Marinens Flyvebaatfabrik. I mai fløy byggenummer 1, et Maurice Farman Hydroaeroplan, Type 1914, sin første tur. Flyet fikk betegnelsen MF1 og det ble i alt bygd seks fly av typen. I årene som kom ble det konstruert og bygd en rekke forskjellige flytyper ved fabrikken, tilsammen omlag 120 fly.

Marinens flygeskole kom inn i en fast form og det første flygerkullet på fire mann ble uteksaminert i 1916. Navnelisten over de første marineflygerne inneholder mange navn som senere skulle bli godt kjent for sitt pionérarbeid innen flygingen, særlig polarflygingen. Mekanikeropplæringen kom tidlig igang. Marinen hadde den fordel at det allerede fantes et høyt teknologisk nivå innenfor virksomheter som minevesen, torpedovesen, o.a.

Av de omlag 120 flyene som ble bygd i Horten var typer som skolefly, speidefly, torpedofly og jagerfly. Noen av dem var fremragende, sett i en større sammenheng. I noen grad ble utenlandske fly bygd på lisens. Fly ble også kjøpt i utlandet.

Utover i 1930 årene, innså myndighetene at Marinens flypark var håpløst foreldet og det ble stilt penger til rådighet for en modernisering. Bevilgningene kom for sent. Da krigen også kom til Norge, var bare et fåtall av de bestilte flyene kommet til landet og satt inn i operativ tjeneste.