Krigen i utlendighet

Allerede før krigen i Norge var over ble flyoffserer sendt til Storbritannia for å undersøke mulighetene for å sette opp nye flyavdeliger, men det ble i første omgang ikke så enkelt. Da Norge kapitulerte ble det klart at kampen måtte fortsette ute. Som et første tiltak ble den norske treningsleiren "Litte Norway" opprettet i Toronto, Canada.

Nyutdannet personell av alle kategorier ble overført til de operative avdelingene i en jevn strøm; 330 skvadron ble som den første norske avdelingen satt opp på Island våren 1941, og utrustet med de nye maritime patrulje- og bombeflyene som var blitt bestillt i USA, men som ikke kunne leveres tidsnok. Skvadronen ble senere overført til Storbritannia og satt opp med nytt flymateriell. Fra Skottland, Orknøyene og Shetland fløy det antiubåtpatruljer så lenge krigen varte.

Spitfireskvadronene 331 og 332, ble opprettet i juni 1941 og januar 1942, og stasjonert på North Weald i Essex. Etter invasjonen i Normandie i juni 1944, ble de overført til kontinentet med oppgave å gi nærstøtte ti de fremtykkende bakkestyrkene. Etter mange forflyttinger fremover, sto skvadronene ved krigsslutt ved den hollandske-tyske grensen.

En maritim avdelig, oppsatt med Catalina flybåter, ble opprettet i Skottland i februar 1942. Hovedoppgaven var antiubåtpatruljering, men det ble også fløyet en rekke turer med landing på norskekysten for henting og bringing av hemmelige agenter. Avdelingen ble senere forsterket med Mosquito jagerbombefly som opererte mot tyske mål på norkekysten. Dermed var også 333 skvadron dannet.

Behovet for å transportere norske flyktninger fra Sverige til Storbritannia førte til opprettelsen av en norsk flyrute mellem Stocholm og Skottland. Flygingene tok til med Lodestar transportfly sommeren 1941 og varte, med et kort avbrekk, til krigen sluttet. Utenom de rene norske flyavdelingene tjenestegjorde et stort antall nordmenn i allierte skvadroner og spesialavdeliger.