Krigen i Norge 1940

Flyvåpnene våre var dårlig rustet til å ta opp kampen mot det moderne tyske Luftwaffe da Norge ble angrepet i 1940. Flyene var delvis utslitt og foreldet, de hadde svak eller ingen bevæpning, bakketjenesten var improvisert og forsyningssituasjonen vanskelig. Men først og fremst var de tyske flyene overlegne både ytelsesmessig og operativt.

Med noen få unntak kan luftinnsatsen i Sør-Norge karakteriseres som kaotisk og avdelingene gikk ganske fort i oppløsning. I Nord-Norge var luftoperasjonene mer velordnet og
effektive. Narvikfronten lå på grensen av rekkevidden for de tyske flyene som måtte operere sørfra. Våre fly kunne stort sett fly uforstyrret.

Hålogaland flyavdeling på Bardufoss ble omgående satt inn i speide- og bombeoperasjoner mot de tyske stillingene og opprettholdt aktiviteten i de to månedene felttoget varte. En del fly ble tilført avdelingen ettersom rester av flyavdelingene i Sør-Norge tok seg nordover.
3. sjøflyavdeling i Tromsø ble også etterhvert forsterket med fly sørfra og erobret tysk flymateriell. Avdelingen fløy uten tap under hele felttoget og var engasjert i kystrekognosering, allslags transportoppdrag og direkte støtte til hæravdelingene ved fronten.

Det kom ogå allert hjelp i form av to britiske jagerskvadroner som ble stasjonert på Bardufoss. Ved kapitulasjonen i juni ble alle flydyktige maskiner fløyet til Storbritannia eller Finnland, men fikk liten betydning videre.