Etterkrigstiden

Da det nyopprettede Luftforsvaret kom tilbake til landet etter krigen, ble det straks lagt planer for opprettelse av en liten moderne forsvarsstyrke. Militærflygingen gjennomgikk en rask utvikling i de første årene. Dette, sammen med Norges utsatte strategiske beliggenhet, førte til en total revurdering av vårt luftforsvar.

Før denne reorganiseringen var gjennomført, blant annet ved innføring av jetjagere, gikk Norge inn i NATO (1949) og fikk det meste av sine fly og annet utstyr, som våpenhjelp, fra USA.

Situasjonen var da at den fremtidige sentrale og regionale organisasjonen var gjennomført, skoler og depotavdelinger var opprettet, luftvernartilleriet var inne i en meget omfattende oppbyggingspperiode og et landsdekkende kontroll- og varslingssystem under utbygging.

Av flysvadroner hadde vi:
330 SKVADRON MIDLERTIDIG NEDLAGT
331 SKVADRON SPITFIRE
332 SKVADRON SPITFIRE
333 SKVADRON CATALINA
334 SKVADRON MOSQUITO
335 SKVADRON LODESTAR
336 SKVADRON VAMPIRE
337 SKVADRON VAMPIRE
I tillegg kom noen frittstående småavdelinger. NATO-medlemskapet førte til ytterligere oppbygging og la grunnen for opprettelsen av flere og i noen grad spesialiserte skvadroner. I tur og orden, kom jagerskvadronene 338 og 339, fotorekognoseringsskvadronen 717, jettreningsskvadronen 718 og transport- og kommunikasjonsskvadronene 719 og 720.