De første årene

"Norges indsats paa flyvningens område har lenge nok indskrenket seg til planer og forhaapninger. Det er nu paa tide at vi begynder at fly...", skrev offserene på undervannsbåten Kobben i et offentlig opprop i april 1912. Det førte til at det på kort tid ble samlet inn penger til kjøp aven Etrich Taube i Tyskland, opplæring av premiærløytnant Hans Fleischer Dons til flyger og gjennemføringen av den første norske flyging den 1. juni 1912. Turen gikk fra Borre i Vestfold til Øra ved Fredrikstad. Flyet ble gitt navnet "Start".

Maurice Farman "Longhorn" og "Shorthorn" F5, F9, F3 på Kjeller i 1916.

Måneden etter satte Norsk Luftseiladsforening i gang en offentlig pengeinnsamling til en "Luftflaade for Forsvaret". Denne var også vellykket og i august var Hæren i luften med sitt første fly "Ganger Rolf" under en felttjenesteøvelse i Heradsbygd. Flytypen som ble valgt var den franske Maurice Farman MF7 "Longhorn".

Den givergleden disse begivenhetene var et uttrykk for, må ses på bakgrunn av den nasjonale begeistring og forsvarsvilje som hersket forut for og under unionsoppløsningen i 1905. Entusiasmen holdt seg i mange år fremover, ikke minst på bakgrunn av de truende krigsskyer ute i Europa. Dessuten var flymaskinene, eller apparatene som de også ble kalt, noe nytt og spennende og flygerne blant tidens feirede helter.

Begynnelsen baserte seg på personlige initiativer og private pengemidler. Myndighetene hadde ikke vist noen særlig interesse for dette nye stridsmidlet. Forslag om anskaffelse av fly til Forsvaret ble forkastet både i 1911 og 1912. I 1912 ble det imidlertid bevilget penger for utdannelse av 3 offiserer fra Hæren og 1 offiser fra Marinen i Frankrike, som da var den ledende flynasjonen i Europa. To mekanikere fra Hæren ble utdannet samtidig. Det var disse personene som skulle komme til å legge grunnlaget for norsk militærflyging i den aller første tiden.

Horten, som da var Marinens hovedbase, ble det naturlige sentrum for Marinens flygere. Etter grundig rekognosering høsten 1912, leide Hæren et jorde under Kjeller gård ved Lillestrøm for sin virksomhet, Horten og Kjeller forble hovedbasene for de to flyvåpnene helt til 1940.