Fokker CV.D

Fokker lanserte sin CV- serie biplan i 1924, de ble en av de mest utbredte og populære fly i mellomkrigstiden. Den var bl.annet i bruk i alle de skandinaviske land. Den ble opprinnelig framstilt i 3 versjoner, CVA,B og C. Forskjellen var at øvre vinge hadde forskjellige spennvidder, og vingene kunne hurtig skiftes for å konvertere flyet fra en rolle til en annen. Hensikten med de alternative vingespenn, var og å forandre ytelsene, stigefart eller manøvreringsegenskaper i lavere høyde etter behov.

CVD og E versjonen kom i 1926. Det ble ansett at to vingesett var tilstrekkelig, og modellene ble omtalt som langvinget og kortvinget Fokker. 5 stk ble innkjøpt til Hærens Flyvevæsen i 1927, samt rettigheten til lisensproduksjon. 27 eksemplarer av CVD ble i tiden 1929-31 bygget ved Kjeller Flyfabrikk. De ble utstyrt med en 450 HK Bristol Jupiter luftavkjølt stjernemotor. Fra 1932 til 1939 ble det bygget 15 eksemplarer av CVE versjonen. Fra 1934 ble en ny motor tilgjengelig etter at Marinens Minevesen lisens-produserte en Armstrong Siddeley Panther på 570 HK.

I aprildagene 1940 var ca 40 fly tilgjengelige. De ble etterhvert spredt til forskjellige steder i Sør-Norge. Offensive oppdrag var det smått med, men det det ble utført endel rekognosering og kurerflyging.

De var nå foreldet som kampfly, men gjorde likevel en god innsats på Narvikfronten med rekognosering og bombing av fiendtlige mål. Museets Fokker 349 er av typen CVD bygget ved Hærens Flyvevæsens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller i 1931. Det ble overlevert til flybataljonen på Kjeller i juli 1931, og etterhvert overført til flyskolen. I aprildagene 1940 ble 349 sammen med 10 andre fly evakuert til Sverige. Flyet ble etterhvert overtatt av Svensk Flygtjänst A/S, og drev med målflyging for det svenske forsvarsdepartementet.

Flyet ble tatt ut av tjeneste i 1949 og gitt som gave til det norske luftforsvaret. I 1982 startet restaureringen av 349. Den er utført av John Amundsen, Kjevik, mannen bak flere vellykkede restaureringsprosjekter for Forsvarsmuseet.