De Havilland D.H.100 FB.52 Vampire

I 1941 utferdiget Air Ministry i England spesifikasjon E-6/41 som beskrev et enseters jet-drevet jagerfly bevepnet med 4 stk 20 mm kanoner, toppfart minst 500 mph (800 km/t) og «combat radius» på 300 miles (480 km). Samtidig pågikk utviklingen av en turbojet motor med lovende utsikter. Det var Halford H-1 utviklet av major F.B Halford. Prototypen av motoren utviklet 1500 lbs (680 kg) trykkraft.

Etter diverse modifikasjoner ble neste utgave gitt betegnelsen Goblin 1 med 2700 lb (1220kg) trykkraft. Prototypen av flyet som først ble kallt «Spider Crab», senere omdøpt til Vampire, var utstyrt med en Goblin 1 turbojet. Den foretok sin første prøvetur den 29. september 1943, prøveflyger var Geoffrey De Havilland Jr. Royal Airforce bestillte etterhvert 120 stk, senere 180 stk. Disse ble bygget av English Electric, da De Havilland fortsatt var opptatt med produksjon av Mosquito. Totalt produserte English Electric over 1000 Vampire. Det kan nevnes at den første serieproduserte Vampire fløy første gang ca tre uker før den 2. verdenskrig sluttet.

Da Norge skulle gå inn i jetalderen var det Vampire som ble valgt etter å ha blitt evaluert av testpilot Eirik Sandberg. Den 21 feb. 1948 ble det inngått kontrakt med De Havilland Aircraft Co om levering av 4 stk Vampire F. Mk. III til en pris av £ 23961 pr fly. Disse ble overtatt i mai 1948, og ble oppsatt som egen flight ved 331 skvadron. I løpet av 1948-49 ble ytterligere 16 fly innkjøpt, og den 15 juli 1949 ble 336 skvadron opprettet og overtok samtlige Vampire.

Fra 337 skvadronens ankomst til Værnes i 1952

Forsvarskommisjonen av 1949 besluttet å styrke Luftforsvaret, med det resultat at det ble innkjøpt 36 nye Vampire. De nye flyene var av typen FB.Mk. 52, den hadde kraftigere motor og forsterket vingekonstruksjon som tillot opplasting av bomber og raketter. 337 skvadron ble opprettet 22 mai 1950, og fikk tildelt de nye flyene, og da 336 skvadron høsten 1952 ble oppsatt med F-84 Thunderjet, overtok 337 skvadron samtlige Vampire. Behovet for jettreningsfly meldte seg etterhvert og 6 stk tosetere T.Mk. 55 ble anskaffet.

337 skvadron flyttet til Værnes i april 1953, men etter bare 1 ½ år på Værnes blir skvadronen nedlagt pr 31 des 1954. Totalt antall Vampire i Luftforsvaret var 62. Skvadronen gikk nå over til å være lagringsavdeling. Utover vinteren ble det foretatt vedlikeholdsflyging og motorkjøring for å holde flyene operative i påvente av eventuelle kjøpere. Noe salg ble det ikke, og de fleste enseterne ble hugget i 1957.

Noe som kanskje ikke er så allment kjent er at to av våre Vampire ble benyttet til undersøkelser av ozonlaget allerede i 1955! En toseter fikk montert de nødvendige instrumenter og utstyr, dette foregikk på R&E avdelingen på Værnes under ledelse av Luftforsvarets Forsyningskommando og en engelsk professor. Flygingene foregikk på Bardufoss sommeren 1955 i høyder over 40 000 fot. Professoren satt vanligvis selv i høyre sete og betjente utstyret, men etterhvert ble et par mekanikere sjekket ut. Bortsett fra avleveringen av de to siste toseterne til RAF i november 1955, kan en vel anta at returflygingen fra Bardufoss til Værnes var en de siste flyginger med Vampire i Luftforsvaret.

Luftforsvarsmuseets Vampire er en FB. Mk. 52. Kjennetegn ZK-U, serienr V0184. Den kom til Luftforsvaret den 16. mai 1950. Den kom sammen med 3 andre fly, og de ble fløyet hjem av maj. Jørstad, ltn Harby , ltn Stigset og obltn Halle. Flyet hadde ved mottak kjennetegn B-BI og ble tildelt 336 skvadron. Senere forandret til PX-I. Da 336 skvadron gikk over til F-84, ble flyet overført til 337 skvadron. Flyet var i tjeneste ved 337 skvadron til den ble nedlagt i des 1954, deretter lagret på Værnes og avsatt til museumsformål. ZK-U har totalt 618 flytimer.

Les mer her om De Havilland Vampire