Milorg 1941-1943. Fremvekst, ledelse og organisasjon

Fra en famlende start i krigens første år fremsto i løpet av 1943 et landsomfattende Milorgapparat, ledet av Sentralledelsen (SL). Det hadde vokst fram av et motstandskonglomerat gjennom kriser og motgang til en funksjonsdyktig organisasjon med det endelige mål å bistå i en kommende frigjøringsfase.

Fra en famlende start i krigens første år fremsto i løpet av 1943 et landsomfattende Milorgapparat, ledet av Sentralledelsen (SL). Det hadde vokst fram av et motstandskonglomerat gjennom kriser og motgang til en funksjonsdyktig organisasjon med det endelige mål å bistå i en kommende frigjøringsfase.

I ventetiden hadde organisasjonen kanskje en enda viktigere oppgave, nemlig å løse de utallige oppgaver som okkupasjon og motstand førte med seg, fra det helt trivielle til der hvor selve livet stod på spill. Denne fasen i Milorgs historie kostet da også mange motstandspionerer livet, særlig året 1942. Men organisasjonen lot seg ikke knekke. Opprullinger og henrettelser skapte uhygge og sorg, men nye kvinner og menn var stadig villige til å fylle tomrommene.

Sakte, men sikkert ble også organisasjonen sikrere å arbeide innenfor, både på grunn av økt illegal erfaring og en bred utbygging av et effektivt og nærmest altomfattende "service-apparat". Dermed fikk de som bar byrdene siste del av krigen en større sjanse til å oppleve motstandskampens mål: et fritt Norge.