Holdningskampen 1940-1942

Hvordan reagerte det norske samfunn på nazifiseringsfremstøtene fra Quisling-regimet og tyskerne? Dette heftet tar for seg noen hovedtrekk i det som kalles holdningskampen og som i hovedsak utgjør den sivile motstand mot okkupasjonsregimet i sine forskjellige varianter.

Holdningskamp er et særnorsk uttrykk, om ikke et særnorsk fenomen. Begrepet dekker en serie ulike aksjonsformer, og favner alt fra den målrettede og nøye planlagte boikott til spontane og uforpliktende personlige ytringer. I videste forstand dekker begrepet avvisningen av den nazistiske ideologi slik denne kom til uttrykk i det okkuperte Norge. Utviklingen av motstanden på dette feltet beskrives fra sommeren 1940, da Kongens nei satte dagsorden for den senere kamp. Regimets forsøk på å ensrette hele yrkesgrupper allerede høsten 1940 leder til organisert motstand av store deler av samfunnet. Idrettsbevegelsens tidlige reaksjoner på ensrettingen høsten 1940 var svært viktige og ble et forbilde for resten av kampen. Også på kulturfronten ble det reagert kraftig på nyordningen. Så vel skuespillere som musikere tok klart avstand fra nasjonalsosialistiske fremstøt og forordninger.

 

De store masseprotester våren 1942 representerer høydepunktet i den ideologiske motstand: Kirkekampen, Lærerstriden og foreldreaksjonen blir alle beskrevet. Utviklingen av et motstandslederskap på sivil side blir også beskrevet. Koordinasjonskomiteen og andre organer muliggjorde en effektivisering av kampen. Paroler og hyrdebrev var virkemidler i striden.

 

Heftet behandler den ideologiske og våpenløse motstand frem til utgangen av 1942. Et særlig viktig frontavsnitt i denne kampen er likevel utelatt: Den illegale presse. Emnet er stort og behandles særskilt i et eget hefte. 
Holdningskampen representerer den folkelige motstand gjennom krigsårene, og den bidro til å synliggjøre Norges kamp i den frie verden. President Roosevelts ord "look to Norway" henspeilte særlig på denne kampen. Med en kombinasjon av spontane holdninger og følelser sam velberegnede utspill kom Norge gjennom okkupasjonstiden med "den nasjonale sjel" intakt.