Norges Hjemmefrontmuseum

I boka «Tisteln i rosenrabatten» portretteres journalisten, motstandspioneren, kurersjefen og etterretningsoperatøren Reidar Hedemann (1912-1985). Det er sønnen, Ragnvald Clayhills Hedemann, som forsøker å nøste i de mange løse trådene etter faren.

De illegale avisene var både spydspissen i holdningskampen mot det forhatte NS-regimet og det sammenbindende limet i den overveiende ikke-voldelige motstanden. Foruten nyheter fra de allierte stormaktenes verdensomspennende felttog mot Hitler-Tyskland og deres forbundsfeller, formidlet undergrunnsavisene nyheter kommentarer og annet nyhetsstoff som skulle stimulere motstandsviljen og nære befolkningens forakt for okkupasjonsstyret. Men den underjordiske pressen kom også til å publisere meningsbrytninger mellom et autoritativt lederskap og opposisjonelle strømninger innenfor den norske motstandsbevegelsen. De illegale avisene var i løpet av 1943 blitt en arena for en gryende politisk dragkamp mellom hjemmefrontledelsen og kommunistene, og i februar 1944 forsøkte den tyske sikkerhetstjenesten å helle bensin på bålet.

Kom og se utstillingen «Frigjøringskongene» av kunstneren Ross Kolby, med portretter av både kong Haakon VII, kong Olav V og kong Harald V.

Filmen er laget på oppdrag for Hjemmefrontmuseet. Målet med «Minus fem» er å få dagens unge til å reflektere over viktigheten av Grunnloven ved å fokusere på de fem årene vi var uten den fra 1940 til 1945.

Tidsskriftet Paragone har publisert artikkelen «Da krigen kom til Norge: 9. april 1940 på Norges Hjemmefrontmuseum». Artikkelen er skrevet av Camilla Christensen, kulturhistoriker og ansatt ved museet, og beskriver hvordan utstillingens samspill av rom og arkitektur rekonstruerer et levende og sammensatt bilde av invasjonen.