Forsvarsmuseets historie

Forsvarsmuseets historie skriver seg tilbake til 1860. Museet har under forskjellige navn vært lokalisert flere steder på Akershus festning, og har hatt forskjellige oppgaver gjennom disse 150 årene. Forsvarsmuseet har i dag både militært og sivilt ansatte, og er både en avdeling i Forsvaret og en del av museumsbransjen.

Modellkammeret 1860

Armee-Departementet bestemte 14. januar 1860:

  1. At der i den under Opførelse værende Arsenalbygning paa Akershus andvendes et eget og dertil passende Rum til Modellkammer.
  2. At der af hver Art krigsmateriel, som henhører under Artilleriets Bestyrelse, udtages eller forarbeides et Exemplar, der forsynes med et særegent Mærke, og opbevares som autoriseret Modell.

Dette regnes som starten på museumsdriften på Akershus festning. Modellkammeret hadde et rent nyttemotiv knyttet til artilleriets drift. Hver gang nytt materiell ble tatt i bruk, skulle et eksemplar sendes til modellkammeret. Der skulle de bevares og være dokumentasjon på hvordan gjenstanden så ut da den var ny. Den gang som nå ble det foretatt småjusteringer på materiellet gjennom hele bruksperioden. Modellkammerets oppgave var å bevare den opprinnelige modellen. Fortsatt har museet noen av modellene fra den første tiden.

Samlingen ble lokalisert til sydvestre tårn av arsenalet på Akershus, der Forsvarsmuseet i dag ligger.

Artillerimuseet 1878

Modellkammerets magasin ble for lite på 1870-tallet. Etter nye vedtak ble navnet endret til Artillerimuseet, og lokaliseringen ble nå i arsenalets annen etasje. Nå gjaldt det å dokumentere hva som hadde vært i bruk. Gjennom gaver og innkjøp ble samlingen supplert med gjenstander også fra tiden før 1860.

Etter forbilde av Tøihusmuseet i København ble en systematisk utstilling etablert. Bilder fra denne tiden viser gjenstandene plassert kronologisk i imponerende arrangementer. Gjenstanden sto i fokus, og den historiske konteksten fikk liten oppmerksomhet. En viktig milepæl i Artillerimuseets virke var utarbeidelsen museets katalog fra 1904.

Intendanturmuseet 1928

Modellkammeret og senere Artillerimuseet hadde fokus på våpen. Det fantes ingen systematiske samlinger av øvrig militært utstyr som uniformer, telt, sanitetsutstyr og liknende.

Det oppsto et behov for dokumentasjon av også denne type gjenstander i forbindelse med de store nasjonale jubileene i 1908 (200 år siden krigen i 1808), 1914 (200 års jubileum for Grunnloven) og senere i 1928 (Hærens 300 års jubileum). Det ble da produsert en rekke uniformskopier og store militæroppvisninger i historiske uniformer ble gjennomført. Dette skapte grunnlag for en systematisk innsamling av intendanturmateriell, og i 1928 grunnla man Intendanturmuseet. Allerede da var ideen om et Hærmuseum etablert, så Intendanturmuseet ble sett på som en midlertidig ordning.

Museet ble lokalisert til Munderingsmagasinet, den store bygningen på venstre hånd når man går ut av festningens hovedport (Armeens depot). Innsamlingen var svært systematisk og museet gikk ikke av veien for å sende ut opprop med ønsker om spesifikke gjenstander. Gjenstandene ble dels oppbevart i magasiner, men mye ble også stilt ut.

Fra avisoppslag ser vi at utstillingene var imponerende for sin tid. Tilgangen var likevel svært begrenset, og stort sett var det kun militære grupper som under guidede turer slapp inn.

Hærmuseet 1940 til 1976

Arbeidet med å bringe samlingene inn under en felles ledelse startet på 1920-tallet. Å få et Hærmuseum på Akershus ble sett på som en nasjonal oppgave. Ideen om et Hærmuseum gikk lenger enn bare å samle gjenstander fra virksomheten. Det var også viktig å få fram den betydning Hæren hadde hatt i formingen av den norske nasjonen.

En bredt sammensatt Hærmuseumskomité var i arbeid i nesten 20 år. I 1940 kom det første vedtaket om opprettelse, men krigen medførte at arbeidet tok en annen retning. Det ble en stor oppgave å evakuere gjenstandene til sikre lagre. Sølvgruvene ved Kongsberg ble benyttet, likevel gikk mye tapt. Den tyske okkupasjonsmakten trengte metall og foretok konfiskasjoner på museet, men også den såkalte Palébrannen i 1942 kostet museet mye i tapte gjenstander.

I 1945 startet Hærmuseet opp igjen. Den første tiden gikk med til å få orden på samlingene. Tanken på å etablere en utstilling ble skjøvet ut i tid, men etter hvert som kontrollen av samlingene ble bedre startet en viss form for utadrettet virksomhet. Museets personell besøkte messer og arrangerte såkalte åpne dager, der man presenterte militærhistorien gjennom små utstillinger. Også oppsøkende virksomhet med bruk av uniformskavalkade ble en del av hverdagen på 1960- og 1970-tallet.

Forsvarsmuseet 1976

Ønsket om å få en forsvarshistorisk utstilling på Akershus ble sterkere på 1970-tallet. Flere utredninger og forslag endte med at Forsvarsmuseet ble opprettet gjennom et Stortingsvedtak, først i 1972/73 og så endelig i 1976. En direktør og to avdelingssjefer ble tilsatt. Marinemuseet i Horten og Rustkammeret i Trondheim ble underlagt Forsvarsmuseet. Norges Hjemmefrontmuseum var løselig knyttet til denne nye familien av museer ved at en del av driftsmidlene og noen stillinger gikk over Forsvarsmuseets budsjett. Etableringen førte også med seg at de luftmilitære samlingene i landet ble knyttet til Forsvarsmuseet med en egen luftmilitær fagsjef.

Forsvarsmuseet flyttet nå fra trange lokaler på indre festningsområde til sine nåværende lokaler i arsenalbygningen der Modellkammeret og Artillerimuseet hadde holdt hus 100 år før. Utstillinger ble etablert. Den første ble åpnet av HMK Olav den 22. august 1978. I løpet av 1980-årene ble museets basisutstillinger etablert og den omfattende skoletjenesten ble også startet opp.

Ved siden av utstillingene på Akershus ble også mange større og mindre utstillinger rundt om i landet etablert. De største prosjektene var ombyggingen på Rustkammeret og etableringen av det nordenfjelske hjemmefrontmuseum i 1990 og byggingen av Luftforsvarsmuseet i Bodø i 1995.

Parallelt med den veldige utadrettede virksomheten fortsatte arbeidet med dokumentasjon og innsamlingen av gjenstander. Utviklingen av det etter hvert rikholdige biblioteket tok for alvor til på 1990-tallet.

Forsvarsmuseet blir et konsern 1995

Flere år før konsolidering ble hovedtrenden blant norske museer, gjennomførte Forsvaret nettopp en slik samlingsprosess. Forsvarsmuseets direktør ble i 1995 også direktør for de andre seks museene i Forsvaret. Luftforsvarsmuseet i Bodø ble etablert i 1992, med utstillingsåpning 1995. I 1995 ble også museet på Oscarsborg ferdigstilt og Norges Hjemmefrontmuseum ble fullt integrert. Senere har også museumsutstillingen på Bergenhus kommet til.

Forsvarsmuseet ble gjennom dette et konsern med en landsomfattende virksomhet med syv avdelinger fra Bodø i nord til Horten i sør. I 2008 ble navnet Forsvarets museer introdusert som navn på organisasjonen. Navnet Forsvarsmuseet ble beholdt som navnet på museet på Akershus festning. Fortsatt står forvaltning, forskning og formidling som pilarene i virksomheten, men framtiden kan fortone seg som mindre ekspansiv i forhold til etableringstiden på 1980- og 1990-tallet da alle piler pekte oppover.

Åpningstider

Vintertid 1.sept. - 30.april

Mandag stengt

Tirsdag-søndag 10-16

Julen 2017

Stengt 23. - 26. desember

Åpent 27. - 30. desember

Stengt 31. desember - 1. januar

 

Sommertid 1.mai - 31.august

Mandag-søndag 10-17 

Fri- og helligdager

25. mai - Kr.h.dag 10-17

I pinsen er det stengt 3. og 4. juni

2. pinsedag 10-17

17. mai 10-17