Tiden før 1814 løftes frem i ny utstilling

Den moderniserte og nye utstillingen i museets gamle avdeling tar for seg opptakten til 1814 og forteller historien om den dansk-norske flåten fra kampen på Københavs red via flåteran og kanonbåtkrigen frem mot 1814. Mye av denne historien skulle bli avgjørende for vårt lands skjebne i forsøket på å etablere Norge som et selvstandig kongerike.

Danmark-Norge hadde i fredsårene etter 1720 bygget opp en stor handelsflåte – og en stor marineflåte. Vi holdt oss nøytrale i de mange krigene på 1700-tallet styrket stadig vår stilling som sjøfartsnasjon. Med koloniene i Vest-India hadde vi også stor økonomisk fremgang. Rundt 1800 hadde Danmark-Norge en handelsflåte på mer enn 2300 skip. Mer enn 300 av disse hadde København som base – og København var trolig Europas travleste havn.

Storbritannia - som fra 1789 var i krig med Frankrike – hadde rundt 1800 og fortsatt den klart sterkeste marine, mens Napoleon vant frem på landsiden. Det var stor uenighet om reglene for nøytrale nasjoners frakt av varer - herunder særlig frakt av varer for de krigførende partene. Papirer ble ofte forfalsket og britene følte sterkt at nøytrale sjøfartsnasjoner, utnyttet reglene til fordel for Frankrike.

De krevde derfor rett til å inspisere nøytrale skip, hvilket Danmark-Norge reagerte mot ved å seile disse i konvoi, med eskorte. Fra vår side mente man da at eskortens militære sjef var en god nok garantist for at konvoien ikke førte kontrabande (ulovlige varer). Konvoiene var involvert i flere episoder. Den mest alvorlige og avgjørende fant sted i den engelske kanal 25. juli 1800. Fregatten Freja eskorterte da en dansk-norsk konvoi på 6 fartøyer på vei til Middelhavet, og sjefen, kaptein Krabbe, nektet å la konvoien bli inspisert av en britisk eskadre på 6 krigsskip. Det utviklet seg til et sjøslag, der Freja selvsagt var underlegen. Etter en times kamp måtte den, sterk skadet og med flere døde, overgi seg.  Konvoien og Freja ble ført inn til en engelsk havn og inspisert av en prisedomstol. De fant ingen ulovlige varer.

Danmark protesterte og krevde fartøyene utlevert og skadene erstattet. Britene svarte med å sende en utsending til København for å forhandle frem en stopp i konvoieringspraksisen. For å legge press på danskene sendte britene samtidig en styrke på 19 krigsfartøy, som la seg til utenfor Helsingør – og som forhandleren sa ”for øyeblikket ikke hadde fiendtlige hensikter”. Trusselen (den såkalte ”fleet in beeing”) virket – og 29, august gikk Danmark-Norge med på en avtale som godkjente britiske inspeksjoner av våre handelsskip. Til gjengjeld ble konvoien frigitt og Freja ble reparert for britenes regning.

Det nøytrale Russland og tsar Paul hadde fra før et særlig anstrengt forhold til Storbritannia – og Sverige og Preussen fulgte Russland. I forhold til en konflikt med Russland i Østersjøen var det derfor særlig viktig for britene at de hadde fred med Danmark – slik at de uhindret kunne passere Øresund på vei til Østersjøen. Russland ble kraftig provosert av britenes press på det nøytrale Danmark og på Danmarks ettergivenhet.

Høsten 1800 kalte de sammen Sverige, Preussen og Danmark til St. Petersburg for å forhandle om et felles væpnet nøytralitetsforbund. Danmark, som følte seg presset fra begge sider, halte ut forhandlingene så mye at de til slutt ble sendt hjem – mens de 3 andre landene ble enige. I midten av januar 1801 valgte omsider også Danmark-Norge å slutte seg til Det Væpnede Nøytralitetsforbund. Overfor britene hevdet vi at det var et rent defensivt forbund, men britene så det som et klart brudd på den tidligere avtalen. Det var nok også riktig for i en hemmelig del av avtalen het det seg at de 4 landene neste vår skulle utruste en felles styrke i Østersjøen – og at de skulle betrakte dette som et lukket farvann.

Britene svarte i februar 1801 med å holde tilbake (legge embargo på) partenes handelsskip i britiske havner (150 skip). De planla også å ta kontroll over de danske koloniene i Vest-India. Dette førte opp til den danske briggen Lougens kamp mot 2 britiske krigsfartøyer ved Fugleklippen utenfor kolonien St.Thomas, den 3. mars 1801. Lougen berget seg i første omgang inn til havnen på St.Thomas, men 28. mars kom britene tilbake med en større styrke og de okkuperte ganske lett de 3 danske koloniene.

I Danmark var man nå forberedt på at det kunne komme et britisk angrep mot København. Vinteren 1800-1801 lå som vanlig det meste av den dansk-norske flåten nedrigget og avtaklet ved marinebasen Holmen i København – og det hastet å gjøre seg klar.

Ror fra kanonsjalupp

Dette er bakteppet for alt det som skulle komme de neste årene med slaget på reden 2.april 1801 hvor svært mange nordmenn kjempet tappert og flere mistet livet. Her dukker også de første historiene opp om tapre og heltemodige offiserer, flere av dem skulle seinere danne ryggraden i den norske flåten etter 1814. Videre handler utstillingen ved Marinemuseet om engelskmennenes ran av den dansk-norske flåten og om den påfølgende kanonbåtkrigen.

I utstillingen kan du se modeller av rokanonbåter og -sjalupper. Et originalt ror til en sjalupp og en rekke malerier og annet som underbygger den dramatiske tiden. En krig og påfølgende blokade som gjorde Norge til et fattig og utarmet land. Utstillingen som nå står ferdig er en videreføring av den utstillingen som ble åpnet tidligere i høst da tiden rundt gjenerobringen av Allart og senkningen av Najaden var ferdig. Med denne delen ferdigstilt er arbeidet fullført med tiden fra 1801 og frem til 1814. Marinemuseet tror publikum vil få en god innføring i forutsetningene og bakgrunnen for løsrivelsen fra Danmark i 1814 (selv om selvstendigheten ble kortvarig). Med dette har vi også tjuvstartet markeringen av grunnlovsjubileet i 2014.