Aktuell utstilling: 62 dager - Kampen om Norge 1940

Aktuell utstilling: 62 dager - Kampen om Norge 1940

Norske soldater i slaget om Narvik

62 dager - Kampen om Norge 1940 er navnet på den nye faste utstillingen ved Forsvarsmuseet. Den ble åpnet på 75 års dagen for angrepet på Norge 9.april.

Utstillingen formidler det mange kan ha opplevde i løpet av de 62 dagene felttoget i Norge varte: krigens trusler, usikkerhet og ødeleggelser. Det stilles ut autentiske tyske og norske gjenstander. Sammen med bilder og nyheter fra de dramatiske dagene i 1940, fortelles ulike sider ved militær- og krigshistorien. Alt presenteres gjennom en helt ny og dramatisk utstillingsarkitektur. 

Hvorfor denne utstillingen?

I 2015 er det 75 år siden angrepet på Norge 9. april 1940, og samtidig 70 år siden freden i 1945. Forsvarets museer markerer dette med den nye utstillingen 62 dager - kampen om Norge 1940.

Utstillingen skal formidle historien på en måte som berører folk i dag og i årene som kommer. Den skal være til ettertanke og den skal være en læringsarena. Utstillingen 62 dager - Kampen om Norge 1940 vil i løpet av ti år sannsynligvis bli sett av mer enn en halv million mennesker, og bli brukt i aktive formidlingsopplegg av mer enn 5000 personer årlig.

I samme del av museet blir det nå også plass til en utstilling om Krigskorset som åpner 8. mai. Disse to utstillingene skal sammen gi et markant bidrag til en nasjonal 75-års markering for angrepet på Norge 9. april 1940.

Temaene

Temaene favner om det tyske angrepet og kampene som fulgte – fra Drøbaksundet til Elverum, fra Vinjesvingen og Lundehøgda til Hegra, og videre nordover. Vi kommer tettere inn på noen av de som var med i kampene i Sør-Norge, og får noen inntrykk fra det store og langvarige slaget om Narvik. Vi møter den norske forsvarsmakten og noen av de som deltok der, og vi møter den tyske angrepsmakten – en menig tysk soldat som blir hardt skadd og en tysk general (som ikke var nazist men som kun gjorde jobben sin som militær tjenestemann).

Det var tre nye elementer i militærhistorien i Weserübung – det tyske angrepet Danmark og Norge 9. april – og disse kommer på forskjellige måter frem i utstillingen: For første gang i historien ble det 9. april brukt fallskjermlandestyrker mot taktiske mål som broer og flyplasser, og dette var på mange måter de første spesialstyrkene. Et annet element er at Tyskland som en del av angrepet gjennomførte historiens til da største luftbro med militære forsterkninger til kampene i Norge, og i utstillingen er det et bilde som viser over 70 tyske transportfly oppstilt i et hjørne av Fornebu flyplass. Det tredje nye var at de tyske våpengrenene – hær, sjø og luft – virket sammen i en kombinert operasjon mot en oversjøisk nasjon. De tyske fallskjermlandestyrkene kan stå som symboler på denne nye sterke, tyske kapasiteten til angrepskrig.

Også andre temaer er tatt inn i utstillingen. Vidkun Quislings statskupp og støtte til tyskerne fikk liten norsk støtte, men noen norske tilhengere hadde han. Hvem var de, og hva skjedde med dem? Rikskommisærens Norge er et annet tema som gjør seg gjeldende allerede fra angrepets første dager. Et ble umiddelbart tatt kontroll over medier, og et voldsomt tysk propaganda- og undertrykkelsesapparat ble opprettet for å gjøre Norge til en nazistisk stat. Propagandalakater, tysk militærmusikk og nye flagg preget bybildet. Gestapo og tysk politi kom raskt til landet og satt i gang med sitt arbeid allerede i løpet av april. Samtidig ser vi også noen av de første eksemplene på sivil motstand mot okkupasjonsregimet.

Motstanden ble først og fremst ledet av Generalene Ruge og Fleischer, og alle de som kjempet for dem, men Kongen og kongehuset ble de nye symbolene for fred og frihet. Utstillingen viser Kong Haakon og Kronprins Olav, det vil si de uniformene de hadde på seg våren 1940. De sivile er ikke glemt, for midt mellom de kjempende partene ser vi norske byer og tettsteder som blir bomber, broer som blir ødelagt, og familier som kommer gående ut av ødeleggelsene med alt de eier og har i kofferter og vesker. De ble drevet på flukt i eget land.

Avslutningsvis følger vi englandsfarerne i deres strabasiøse reiser til alliert innsats i Storbritannia. Noen dro i små og store farkoster over Nordsjøen, og dette begynte allerede mens kampene i Norge pågikk. Andre valgte å dra østover, til Sverige og videre gjennom Sovjetunionen og kanskje rundt hele planeten for å komme i kamp.

Form og funksjon

Oscarsborg bombes etter senkningen av Blücher

For å fange opp og formidle alt dette på en sterk og god måte har utstillingsarkitekter (Julia Yran og KEY arkitekter) gitt utstillingen en form som både overrasker og påvirker publikum. Høye stålvegger bukter seg inn og ut og skaper et litt uoversiktlig og truende landskap – ikke ulikt hvordan mange sannsynligvis opplevede våren 1940. Montre dukker opp i stålveggene, sammen med tekster, bilder og små skjermer der ytterligere noen bilder kan utforskes.

1940-utstillingen vil forhåpentligvis skape undring og refleksjon, og dermed vekke interessen for norsk forsvars- og krigshistorie. Utstillingen skal være et tilbud til publikum generelt, men aller mest til utdanningsgrupper. Det vil si skoleklasser, militæravdelinger, innvandreropplæring og utenlandske besøkende. I tillegg skal de spesielt interesserte få se både typiske og unike gjenstander. Husk også at Forsvarets museer i tillegg kan tilby fordypning til de som ønsker det ved Norges Hjemmefrontmuseum, Oscarsborg festningsmuseum, Marinemuseet og Luftforsvarsmuseet.